Show simple item record

dc.contributor.authorLosnegård, Aud Mariteng
dc.date.accessioned2011-08-08T09:01:47Z
dc.date.available2011-08-08T09:01:47Z
dc.date.issued2011-05-16eng
dc.date.submitted2011-05-16eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/4860
dc.description.abstractResearch on bullying in kindergarten implies that bullying exists amongst small children, and that it is as big a problem in kindergartens as in schools. Hence the kindergartens have a responsibility for early prevention of bullying. The basis for this master thesis is a question which is presented in the research literature: How can we define bullying amongst children in kindergarten? I wanted to study how pedagogical leaders in kindergartens describe their experience with bullying amongst children. I chose a qualitative approach for this study, with semi-structured interviews as my method. I interviewed six pedagogical leaders, who worked with children in the age-group of two-six years of age. The kindergartens they worked at were municipal kindergartens, localized in five of Bergen municipality‟s districts. Throughout the analysis and discussion of the respondents‟ descriptions I got clear indications that they all agreed that bullying could occur amongst children in kindergarten. They were also concerned about their responsibility in the task of prevention. Not every one of them had seen or experienced bullying in the kindergartens where they were employed, but they still had descriptions of the phenomenon. The pedagogical leaders described bullying as demeaning actions that occurred repeatedly and over time. They also described how bullies could be considered as leaders because of their ability to “read” and understand the social picture, and to influence other children to contribute to the bullying. As for the victims, they were described as cautious children, who differed from the other children, and didn‟t dare to tell the adults about the bullying they were subjected to. These descriptions suggest an imbalance in the power relation between the bully and the victim. This power imbalance is also explicit in definitions of bullying. Another element in the discussion of how bullying can be defined is whether or not intention can be a criteria for when unpleasant actions can be classified as bullying. The respondents expressed mixed opinions about this, which is also prominent in the researchers‟ reflections on the element of intention. It is pointed out that kindergarten children aren‟t capable to see things from others‟ perspectives, and that we cannot know the intent behind their actions.en_US
dc.description.abstractForskning på mobbing i barnehagen indikerer at små barn mobber, og at det er et like alvorlig problem i barnehager som i skoler. Følgelig har barnehagene en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av mobbing. Utgangspunktet for denne masteroppgaven er et spørsmål som fremtrer i forskningslitteraturen, nemlig hvordan mobbing blant barn kan defineres. Jeg ønsket å undersøke hvordan pedagogiske ledere i barnehager beskriver deres erfaringer med mobbing blant barn. Jeg valgte en kvalitativ tilnærming i undersøkelsen, med semistrukturert intervju som metode. Jeg intervjuet seks pedagogiske ledere som arbeidet med barn i aldersgruppen to til seks år. Barnehagene de arbeidet ved, var kommunale barnehager lokalisert i fem bydeler i Bergen kommune. Gjennom analyse og drøfting av respondentenes beskrivelser, fikk jeg klare indikasjoner på at de alle var enige i at mobbing kunne forekomme blant barn i barnehagen. De var også opptatt av sin rolle i det forebyggende arbeidet. Det var ikke alle som selv hadde sett eller opplevd mobbing i barnehagene de var ansatt i, men de hadde likevel beskrivelser av fenomenet. De pedagogiske lederne beskrev mobbing som krenkende handlinger som gjentar seg over tid. Videre beskrev de hvordan mobbere kunne betraktes som ledere, ved at de innehar evner til å lese" og forstå det sosiale bildet, og til å få med seg andre barn på mobbingen. Mobbeofre beskrev de som forsiktige barn, som skilte seg ut fra andre barn, og ikke våget å si fra til de voksne om mobbingen de ble utsatt for. Disse beskrivelsene tyder på en ubalanse i maktforholdet mellom mobber og offer, som også er et element i definisjoner på mobbing. Et annet element i diskusjonen rundt definisjoner på mobbing, er hvorvidt hensikt kan være et kriterium for om en ubehagelig handling er mobbing eller ikke. Her uttrykte respondentene ulike meninger, noe som også er fremtredende i forskeres refleksjon rundt hensiktselementet. Det blir påpekt at barnehagebarn ikke er i stand til å se andres synspunkt, og at vi ikke kan vite intensjonen bak andres handlinger.en_US
dc.format.extent2309474 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectMobbingnob
dc.subjectBarnehagenob
dc.title"Ja, det finnes mobbing i barnehagen" - Pedagogers beskrivelser av mobbing blant barn i barnehageneng
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.degreeMaster i Pedagogikknob
dc.type.coursePED395eng
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280eng
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.subject.nus724112eng
dc.type.programMAPS-PEDeng
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.rights.holderThe authoreng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record