Show simple item record

dc.contributor.authorØvrevik, Rannveigeng
dc.date.accessioned2006-08-10T10:33:24Z
dc.date.available2006-08-10T10:33:24Z
dc.date.issued2002eng
dc.identifier.isbn82-8088-109-3 8 (electronic version)eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/1688
dc.descriptionTre kartvedlegg bakerst i oppgaven er redigert vekk på grunn av opphavsrett. Dette gjelder: Vedlegg A: Kart over Grønligrotta Vedlegg B: Kart over Grønli-Setergrottesystemet Vedlegg C: Kart over Setergrottano
dc.description.abstractNykartlegging av grottesystemet ga en total lengde på 7,6 km (Grønligrotta – 4 100 m, Setergrotta – 3 020 m og Langgrotta-Isgrotta - 440 m). Den aktive akviferen under de tørrlagte grottene er undersøkt hovedsakelig ved hjelp av to automatiske datalogger stasjoner: en i innløpet og en i kilden, ved analyse av vannprøver og ved kvantitative tracerforsøk med fluorescerende fargestoff. Grønli-Seterakviferen er et allogent system og vannet tilføres i hovedsak gjennom et stort bekkenedløp. Pøla er en aggradasjonskilde i elvsletta i Røvassdalen, omlag 200 m lavere enn bekkenedløpet. Akviferen er passasjedominert. Gradienten til log t/log Q forholdet er for hele akviferen omlag -0,7 noe som indikerer en vados komponent, mens den for nedre del av akviferen ligger over -0,85. Dette er i samsvar med observasjoner som indikerer at den øvre delen er overveiende vados, mens den nedre delen i hovedsak er freatisk. Gjennomsnittlig passasjediameter er i den vadose delen i underkant av 1 m, og i den freatiske delen i overkant av 2 m. Det statiske volumet er estimert til omlag 6 000 m3, og det aktive passasjevolumet er estimert til 11 000 m3. Størstedelen av volumet utgjøres av freatiske sløyfer i den nedre delen av akviferen, disse er relativt dype og går minst ned til 16 m o.h. som er langt under dalbunnen (ca. 45 m o.h.). Vannstandsendringene i systemet er opp til 11 m. Vannet i akviferen innholder lite ioner og har lav konduktivitet, og vannet er aggressivt gjennom hele akviferen. Transportratene for det hydrologiske året 2000/2001 ble estimert til 10 tonn CaCO3/år. Korrosjonsraten øker med vannføringen og flater ut ved høye vannføringer. Korrosjonsraten beregnet fra transporten av kalsitt er på 0,25 mm/år. Korrosjonsraten bestemt fra metningsindeksen er på 0,64 mm/år. Den største freatiske passasjen i de fossile grottene har en radius på 1,5 m. Med en korrosjonsrate på 0,3 mm/år vil det ta 5 000 år å danne denne passasjen. På grunn av at passasjen er dannet under freatiske forhold må den senest ha vært ferdig dannet for ca. 10 000 år siden. Det gir en minimumsalder på 15 000 år.no
dc.format.extent21076266 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleHydrogeologi og karstkorrosjon i Grønli-Seterakviferen, Mo I Rananob
dc.typeMaster thesiseng
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Geofag: 450::Hydrogeologi: 467nob
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.rights.holderThe authoreng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record