Show simple item record

dc.contributor.authorBang, Anna Josefin
dc.date.accessioned2016-09-12T09:20:57Z
dc.date.available2016-09-12T09:20:57Z
dc.date.issued2016-05-31
dc.date.submitted2016-05-31eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/12763
dc.description.abstractI denne masteroppgaven har jeg studert forholdet mellom rett og demokrati. Jeg har tatt for meg fire Høyesterettsdommer som omhandler familier med barn som ønsker oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i Norge. Jeg har studert hvordan domstolen balanserer og vurderer hensynene som faller inn under Utlendingsloven §38. Hensynene som er fremtredende er innvandringsregulerende hensyn, sterke menneskelige hensyn og hensynet til barnets beste. Problemstillingen min er "hva er rettens rolle i flyktningpolitikken?" Som forskningsmetode har jeg brukt kvalitativ innholdsanalyse og argumentasjonsanalyse av fire Høyesterettsdommer fra 2012-2015. Jeg har brukt argumentasjonsteori med sikte på juridisk, moralsk, etisk og pragmatisk diskurs som verktøy samt utført en deltakende observasjon av den siste Høyesterettsdommen i november 2015. Hovedfunnene i dette studiet er at konsekvenstenkning, altså pragmatisk diskurs, blir vektlagt i større grad i den siste dommen fra 2015 enn hva det ble gjort i 2012. Flyktningstrømmen Norge står ovenfor i dag kan tenkes å påvirke dette. Det viser seg også at det kun er i særskilte situasjoner at hensynet til barnets beste får gjennomslag i saken da innvandringsregulerende hensyn får gjennomslag i tilsynelatende normale saker. For å kunne knytte dette opp mot rett og demokrati må man se på forholdet mellom lovgiver og domstol, altså Regjeringen og Høyesterett. Regjeringen utgjør demokratiet og Høyesterett representerer retten. Både retten og demokratiet kan avgjøre på hvilket grunnlag utlendinger skal få oppholdstillatelse i Norge. Regjeringen vet at Utlendingsloven er vag, men de gjør allikevel ingenting for å tydeliggjøre dette. Det skjer en form for rettsliggjøring da det kan se ut som om Regjeringen dytter problemene samt sakene over på domstolen slik at domstolen må fatte en beslutning. Så hvem er det som utfører den norske flyktningpolitikken i praksis? Er det Høyesterett eller Regjeringen? Rettens rolle innenfor flyktningpolitikken er omfattende. På den ene siden skjer det en ekspansjon av lover samt en økende domstolmakt, mens det på den andre siden skjer en økende tilpasning til Regjeringens signaler og ønsker.eng
dc.format.extent1111794 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectflyktningpolitikkeneng
dc.subjectretteng
dc.subjectdemokratieng
dc.subjectUtlendingsloven §38eng
dc.subjectkvalitativ metodeeng
dc.titleForholdet mellom rett og demokrati -Hva er rettens rolle i flyktningpolitikken?eng
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.degreeMastereng
dc.type.courseAORG350eng
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.subject.nus731111eng
dc.type.programMASV-AORGeng
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reservedeng
bora.peerreviewedNot peer reviewedeng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record